ANNONSE
To armeringsnett kan se helt like ut på pallen og likevel gjøre helt forskjellige jobber i betongen. Forskjellen står i betegnelsen: K-tallet, stålkvaliteten og maskestørrelsen forteller hva nettet tåler, hvor det skal ligge og hvordan det skal skjøtes. Den som leser betegnelsen riktig, bestiller riktig mengde første gang og slipper både støpestopp og ekstra frakt den morgenen betongbilen står klar.
Utvalget er større enn byggevarehusets to standardnett. Sortimentet av Armeringsnett hos Tibnor teller 18 varianter i flere utførelser, blant annet standardnett, veggnett, halvnett og nett med utstikkende trådender for skjøting, beregnet på plater, vegger og bjelkelag. Bredden finnes fordi de tre bygningsdelene stiller ulike krav til format, skjøt og stålareal.
Hva betyr K131, K189 og K257?
K-tallet angir stålarealet i kvadratmillimeter per meter nett, og det er tallet som gjør nettene sammenlignbare. Et K131-nett har 5 mm tråd og gir 131 mm2 stål per meter, mens K189 og K257 gir tilsvarende mer. Vekten følger med: et K131-nett på 2 x 5 meter veier rundt 21 kg, K189 ligger på cirka 30 kg og K257 på rundt 41 kg per nett. Det er forskjellen mellom noe to mann løfter hele dagen og noe som krever plan for lossing og bæring.
Tallene avgjør også økonomien i valget. Å legge et kraftigere nett enn tegningen krever gir ingen premie, bare høyere vekt og pris per kvadratmeter, og et for spinkelt nett oppdages tidligst ved kontroll og senest når platen sprekker. Konstruktøren setter kravet, og K-tallet er språket kravet leveres på.
B500NA eller B500NC?
Kvaliteten leses på samme måte. B500 betyr armeringsstål med flytegrense 500 MPa, og bokstavene bak forteller duktilitetsklassen. Norge har lang tradisjon for B500NC i stangarmering, mens store deler av Europa bruker B500NA og B500NB, og handelsnettene i norske byggevarekjeder leveres typisk i B500NA. Systemet er det samme i hele Norden: en dansk gjennomgang av armering og bjelker hos bygges.dk viser hvordan B500-betegnelsen og profilnavnene styrer valget der, etter nøyaktig samme logikk som på norske tegninger.
Poenget for deg som bestiller er enkelt: kvaliteten står på tegningen og skal ikke byttes nedover, heller ikke når leveringstiden presser. Nett og stang i samme kvalitet arbeider sammen i konstruksjonen, og dokumentasjonen skal vise det.
Legg nettet der det virker
I plate på mark ligger nettet høyt i tverrsnittet som svinnarmering, fordi krympesprekkene starter i overflaten der betongen tørker raskest. Nettet legges på armeringsstoler eller klosser i riktig høyde før støp, med overdekning etter prosjekteringen, og det skal bli liggende der gjennom hele støpen. Et nett som tråkkes ned i bunnen på støpedagen gjør omtrent like mye nytte som et som ble igjen på lageret.
Skjøtene er like viktige som høyden. Nettene legges med minst 30 cm omlegg i alle retninger, omtrent to masker, og bindes med ståltråd så hele armeringen blir én sammenhengende skive som verken glir eller flyter opp når betongen vibreres. I vegger og bjelkelag bestemmer tegningen både plassering og skjøt, og der kombineres nett med løse stenger etter behov.
Nettet virker bare i den høyden det ble prosjektert for.
Fra villaplate til elementfabrikk
Bruksområdene spenner videre enn de fleste tenker: gulv og plater i boligbygg, vegger og bjelkelag i større konstruksjoner, prefabrikkerte betongelementer og dekker i vei- og anleggsprosjekter. Nettet gir rask utlegging og jevn fordeling av armeringen, som begrenser sprekkdannelse og forlenger betongens levetid, og nettopp derfor har det tatt over jobber som tidligere ble bundet stang for stang.
Den som i tillegg kan lese K-tall, kvalitet og skjøteregler, henter i praksis ut hele gevinsten: riktig nett, på riktig plass, dokumentert i kontrollplanen.
